Bør jeg ta influensavaksine?

Bør jeg ta influensavaksine
Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest

Når legen anbefaler pasientene influensavaksine svarer mer enn halvparten at de ikke ønsker dette. Selv opplever jeg ofte at mange sier «Nei, det trenger jeg ikke, jeg har aldri hatt influensa, jeg.» «Så da bruker du ikke bilbelte heller da? Hvis du ikke har vært i bilulykke tidligere i hvert fall?», spør jeg da. Dette får de fleste til å tenke seg litt om og komme mer på glid for å akseptere å ta denne viktige vaksinen.

Det er mange reaksjoner, for eksempel om høsten, før influensasesongen: «Nei, jeg har nettopp hatt litt influensa, så det trenger jeg vel ikke da?»  Eller; «Nei, jeg får alltid influensa om våren og så er jeg ferdig med det!» Eller; «Nei, jeg tror det er sunt med litt influensa, da styrker kroppen seg!». De som reagerer slik svarer ofte også på vegne av barna sine, som da forblir uvaksinerte, ifølge denne artikkelen i CNN fra november 2018.

Influensa tar 10 ganger flere liv enn trafikken

Influensa har opp gjennom årene for veldig mange blitt synonymt med forkjølelse eller det leger kaller «øvre luftveisinfeksjon». En gammel engelsk vits er; «He opened the window and in flew Enza». Enza er da forkjølelsen som oppstår og som kan utløses av litt nedkjøling av kroppen med sannsynligvis noe redusert immunforsvar mot bakterier og virus. Influensa er noe ganske annet enn en forkjølelse. Hvert år rammer denne sykdommen ved at et virus hostes og nyses mellom millioner av mennesker i alle land på klodens sørlige og nordlige halvkule i vinterhalvåret  og gir mer eller mindre alvorlig sykdom hos cirka 10 % av befolkningen i de fleste land. Mer enn 80.000 døde for eksempel i USA i fjor da cirka 3 millioner ble syke. Av disse døde 120 barn.  Enda flere får senskader eller lang tids lidelse med effektene av infeksjonen, særlig på lungene. I Norge døde over 900 i fjor, og mer enn 10 000 siden 2008. USAs befolkning er 64 ganger så stor som vår slik at vårt antall døde ville tilsvare rundt 58 000 døde hvis vi hadde hatt en like stor befolkning.

Nå kan noen si at 90 % ikke blir syke og at det derfor ikke er så stor risiko. De fleste i landet vårt har også god helse og tåler å gjennomgå infeksjonen. Men; flere hadde nok blitt syke hvis det ikke hadde vært noen vaksine og det kan være til ettertanke at det i Norge dør over 100 personer i trafikken årlig, men at nesten 10 ganger så mange dør av influensa.

En alvorlig trussel

Verdens Helseorganisasjon, WHO, og alle legespesialistene som jobber med dette fagfeltet er imidlertid svært bekymret for at vi skal få en ekstra farlig influensatype slik det skjedde i 1918 da den såkalte «spanskesyken» rammet verden. I år, 2018, er det 100 år siden den 4-årige 1. verdenskrig sluttet og det er minnemarkeringer for de 18 millioner som døde.
Det er derimot ingen minnemarkering for de 40-50 millionene mennesker som døde av spanskesyken fra 1918-1920. (Noen beregninger viser opptil 100 millioner). På den tiden var Jordens befolkning bare 2,5 milliarder mot 7,5 milliarder nå. Det var en mutasjon av influensaviruset som gav denne spesielt alvorlige varianten av influensa. Riktignok også i en tid da befolkningen i mange land var svekket av nød etter verdenskrigen og den generelle folkehelse var langt fra så god som i dag. Tuberkulose var f.eks. svært vanlig.  Likevel er det slått fast at en overveiende andel av de som døde var yngre, friske mennesker. Man har nå ved å grave opp dypfrosne lik i arktiske områder (dette har blant annet forskere gjort på Svalbard) klart å finne viruset og avslørt hvordan arvematerialet i viruset hadde endret seg. For det er slik dette og mange andre virus oppfører seg; de endrer sin genetiske kode ved mutasjoner.

Hva er influensa?

Et virus slik som influensaviruset er en liten kule med en overflatemembran og inneholder genetisk informasjon, arvemateriale, som kan trenge inn i cellene våre – først i luftveiene fra nese og munn og så ned i lungene. Inne i cellene våre  overtar viruset vår cellekjerne og bruker replikasjonsmekanismen der til å mangfoldiggjøre seg selv til mange tusen virus som vandrer ut av cellen for å infisere naboceller. Cellene kollapser og det blir et skred av millioner av virus som vandrer ut i kroppen vår. Høy feber, kroppssmerter og hodepine, samt hoste og tette luftveier er de vanlige symptomene og i denne prosessen kan immunsystemet vårt overbelastes og gi andre virus og bakterier angrepsmulighet, med eventuell kollaps av indre organer. Særlig vanlig dødsårsak er lungebetennelse, men også hjerteinfarkt og sepsis («blodforgiftning»).

Virus er blant de minste biologiske enheter, ned til 10 nanometer i diameter d.v.s. 10 milliontedeler av en millimeter. For å forstå så små størrelser kan man for eksempel tenke på at for at en støvpartikkel skal være synlig for mennesker må den være cirka 10 000 nanometer lang som betyr 10 tusendeler av en millimeter. Støvpartikler kan bære virus og bakterier og ved dette infisere både gjennom luftveier og i åpne sår. De fleste bakterier er rundt 10 ganger så store som virus fordi de i tillegg til sin kjerne av arvemateriale har cellelignende struktur og en vegg rundt dette slik som cellene i kroppen vår.

Det finnes 3 hovedtyper influensa: A, B og C. Influensavirus A er cirka 80-120 nanometer stort og har mange undertyper. Dette er også den farligste og er sammen med influensa B den vanligste sesonginfluensatypene om vinteren. Type C er sjeldnere og gir mildere  symptomer, mer som en forkjølelse.

Spanskesyken var en type A influensa der bare 30 av 4400 proteiner som viruset er bygget opp av var forskjellige fra type A i dag. Forskjellene fra år til år skyldes spontane endringer i genene (arvestoffet) og dette skjer årlig. Griser er særlig egnet til å naturlig kombinere influensavirus fra dyr og mennesker og kan da forårsake spesielt farlige typer. I Mexico skjedde dette i 2009 og vi fikk den såkalte svineinfluensaen som gjorde at det ble satt i gang en kampanje med massevaksinering, men hvor det likevel døde mer enn 200 000. WHO, Verdens Helseorganisasjon sin You Tube-video «Influenza; an Unpredictable Threat») viser til at 250 000 til 500 000 mennesker dør årlig av influensa. I 1957 døde 2 millioner av en kombinert menneske – og fugleinfluensa.


Video: WHO (Verdens helseorganisasjon) – Influenza, an Unpredictable Threat

Det finnes et mottiltak – influensavaksine

Hvert år tilbyr produsentene en fornyet vaksine som er det eneste som hjelper mot denne sykdommen. Denne er ikke perfekt, men gir circa 60 % totalbeskyttelse og for de resterende som likevel blir syke fører den til lettere grad av infeksjon. Vaksinen endres hvert år av forskere i samarbeid med CDC (Center for Disease Control, Atlanta, USA, cdc.org) og WHO ved at man studerer hvordan viruset har endret seg i vintersesongen på motsatt side av jordkloden og vi har da  for eksempel på den nordlige halvkule en beskyttende vaksine klar når vår sesong starter, slik den nå, i 2018, foreligger i oktober. Det forekommer spredte tilfeller av influensa også utenom den typiske vintersesongen og man kan da få influensa en gang til – da av en annen type – hvis man ikke er vaksinert.

Hvis mange nok vaksineres – over 90 % av befolkningen – gir det full såkalt «flokkbeskyttelse» som vil gjøre at også de som ikke tåler vaksinasjon, for eksempel spedbarn under 6 måneder og immunsvekkede pasienter vil kunne være beskyttet. Vaksinasjonsdekningen de siste årene har vært under 50 %. Dette er langt fra nok. Tallet bør minst være over 75 %.

Én syk person vil ved hosting og nysing spre sykdommen til mange andre. Ved å vaksinere seg er man derfor med på å beskytte også andre i sine omgivelser. Det er ingen grunn til å la være. Vaksinen settes med en bitteliten nål og er smertefri. Bivirkninger er så sjeldne at det statistisk langt oppveier sjansen for å få sykdommen. Både av denne grunn og for ikke å «snylte» på flokkbeskyttelsen, bør alle delta.

Så, bør du ta influensavaksine?

Ja, bli vaksinert så fort som mulig ved sesongstart utpå høsten. Man kan vaksinere seg helt frem til influensabølgen i landet er på det høyeste, vanligvis i januar til mars. Det tar cirka 2 uker før vaksinen er effektiv.

Les mer om vaksinering ved Oslo City Legesenter

Flere innlegg

NIPT-test - Oslo City Legesenter

NIPT-test

Fra 01.07.2020 endres bioteknologiloven, og det blir blant annet tillatt med NIPT for alle gravide i Norge. Vi står klare til å

Koronavirus (Covid-19)

Vi holder åpent som normalt, men med strenge smittevernrutiner Vi utfører ikke testing for koronavirus Spørsmål og svar om Covid-19 Viktig informasjon!

Rull til toppen