Angst

Hva er angst?

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on email
E-post
Share on print
Print

Frykt er en viktig del av menneskers overlevelsesmekanisme, og er verken uvanlig eller farlig. Det er når frykten blir til angst, at det er på tide å oppsøke lege.

Angst er en psykisk lidelse som dreier seg om en altoppslukende frykt som ikke står i forhold til situasjonen du befinner deg i.

Ifølge tall fra NHI.no blir angst registrert som årsak ved 3-5% av alle tilfeller hvor pasienter oppsøker lege. Angst er dermed en av de vanligste årsakene til at folk ber om legehjelp. Men hva er egentlig angst, og hva slags symptomer kan man ha?

Angst, eller bare bekymringer?

Bekymringer er noe alle har fra tid til annen. Vi uroer oss for økonomi, helse eller kanskje en viktig presentasjon vi skal holde. Å være spent og nervøs er ikke det samme som å ha angst. Angst er bekymringer som har tatt overhånd og som påvirker livet ditt i så stor grad at det går utover livskvaliteten din.

Det er ikke uvanlig å ha andre psykiske lidelser, som for eksempel depresjon, i kombinasjon med angst.

Angst gir individuelle symptomer

Mennesker reagerer svært ulikt på frykt og uro, og derfor er også symptomene mange. Det er ingen fasit på hva du kjenner på når du er redd, noe som gjør at det kan være utfordrende å stille diagnosen i enkelte tilfeller.

De grunnleggende symptomene er gjerne en overdreven, ukontrollerbar og irrasjonell bekymring for helt dagligdagse ting som vedvarer – enten over tid eller i gitte situasjoner. Det er et tankekjør du ikke klarer å stoppe, og som gjerne gjentar seg rundt spesifikke emner. I tillegg til tankene vil det som regel oppstå fysiske plager. Hjertebank, klamme hender, kvalme, hyperventilering, nervøs mage, skjelving og munntørrhet er vanlig.

Ulike former for angstlidelser

Angst viser seg i flere ulike former, og det er ikke uvanlig å kjenne seg igjen i flere av dem.

Generalisert angstlidelse dreier seg om en vedvarende angst som opptrer situasjonsuavhengig. Man er gjerne svært anspent og kjenner på en spenning og indre uro. Denne uroen kan igjen gi utslag i rastløshet og nedsatt konsentrasjonsevne, med et tiltagende årvåkent blikk på omgivelsene man er i.

Panikklidelse finnes hos omtrent 1% av befolkningen, men er som oftest ikke en lidelse man har over lang tid. Det er omtrent dobbelt så vanlig å ha panikkangst som ung kvinne enn som mann. Angsten viser seg i form av panikkanfall, og årsaken kan bunne i både arv og mijø.

Fobier er angst som knytter seg til spesielle situasjoner eller gjenstander, og det finnes utallige ting å ha fobi for. De mest vanlige er edderkopper, lukkede rom, sosial fobi eller høydeskrekk. Fobier er veldig vanlig, og 10-15 prosent av befolkningen vil til enhver tid lide av en eller flere fobier.

Behandling av angst

En person med angst vil bruke mye tid og energi på å forsøke å styre og kontrollere følelsene sine. Som regel vil man unngå situasjoner som fremkaller angsten, men i mange tilfeller vil dette sette en stopper for å leve livet fullt ut.

I lengden vil ikke det å unngå angstfremkallende situasjoner være en løsning. Det hindrer hjernen i å lære at situasjonene ikke er så farlige som man skal ha det til, og dermed får man heller ingen fremgang. Angst må derfor behandles på andre måter. Heldigvis er angst en lidelse som i stor grad kan behandles, og de fleste vil etter en tids behandling oppleve stor fremgang. Mange blir kvitt det for godt, mens andre må lære seg å leve med det og håndtere angsten når den dukker opp.

Legemidler og terapi

For å behandle angst er det vanlig å skille metodene i psykoterapi, atferdsterapi og medikamentell behandling.

Medikamentell behandling dreier seg om å medisinere pasienten for å ta brodden av angsten når den oppstår, da gjerne ved bruk av preparater som inneholder virkestoffene diazepam eller oxazepam. Disse er hurtigvirkende og effektive, men også svært avhengighetsskapende og bør ikke brukes sammenhengende i mer enn en ukes tid. Det finnes også legemidler man kan bruke over lengre tid, men målet er å finne en løsning som fungerer for pasienten uten bruk av medikamenter og som kan vare livet ut.

Ulike typer terapi som behandlingsform er å foretrekke. Kognitiv terapi har vist seg spesielt effektiv, og er en sammensetning av eksponeringsterapi (å møte frykten på en planmessig måte) og samtaleterapi (psykoterapi).

Ikke nøl med å be om hjelp

Å ikke oppsøke hjelp når man sliter i hverdagen kan gjøre angst mer altoppslukende enn det trenger å være. Det er ingen skam i å be om hjelp, og legen vil i samråd med pasienten foreta en vurdering av hva slags behandlingsformer man skal ty til i hvert enkelt tilfelle. Ta kontakt med Oslo City Legesenter for en uforpliktende samtale der du blir tatt på alvor.

Flere innlegg

Høyt blodtrykk

Hva er normalt blodtrykk?

Et sunt blodtrykk er helt avgjørende for at vi skal opprettholde normal kroppsfunksjon og et godt liv. Spørsmålet er: hva er et

Rull til toppen