Hodepine er en av de vanligste årsakene til at folk oppsøker lege. Men hvor går grensen mellom det vi kaller hodepine og diagnosen migrene?
Alle har opplevd å ha hodepine, og det kan som kjent være mange årsaker til at det oppstår. Like fullt sitter vi på mange tips til hvordan det skal gå over, enten det er å drikke vann, sove, bruke briller eller gå til kiropraktor dersom det sitter i nakken. Men hva med de gangene når ingenting hjelper og smertene tar overhånd? Er det da fortsatt bare en hodepine, eller kan det være migrene?
Slik vet du at det er noe mer enn bare hodepine
Hodepine kommer i mange forskjellige former og smertene oppstår gjerne i ulike deler av hodet. Det kan stråle, banke og presse. Det som skiller migrene fra hodepine forårsaket av dehydrering eller stress, er først og fremst at smertene er intense og pulserende. Smertene kan kjennes fra pannen, tinningen eller den ene siden av hodet, og bevegelse vil forverre situasjonen. Smertene får gjerne selskap av kvalme og lysskyhet.
I 15-20 minutter før et migreneanfall er det mange som opplever noe som kalles for en aura. Dette er en slags midlertidig tilstand og et forvarsel om at noe kommer til å skje, og det er svært individuelt hvordan denne fasen oppleves. Det vanligste er likevel synsforstyrrelser. Flimrende lys, delvis redusert syn, lysglimt og problemer med dybdesynet. I tillegg vil gjenstander du er godt kjent med plutselig forandre farge. I enkelte tilfeller vil en aura være til forveksling lik et hjerneslag, og enkelte vil få nedsatt førlighet i en eller begge armer, muskelsvakhet og tap av balanse. I noen tilfeller også tap av taleevne, men dette er heller sjeldent.
Migrene er hodepine som opptrer som anfall. Disse anfallene kan komme så sjeldent som hvert tredje år, men også så ofte som flere ganger i uken. Opplever du det oftere enn 8 ganger i måneden kalles det kronisk migrene. Hvert anfall kan ha en hodepinefase som varer alt fra 4 til 72 timer.
Hvorfor oppstår migrene
Det er uvisst hva som er direkte årsaker til migrene. Det faktum at det er ulike ting som trigger anfall hos migrenepasienter gjør det ikke noe lettere å fastslå hva den underliggende årsaken kan være. Det man vet, er at gener har mye å si, og at kvinner er mest utsatt i tiden rundt menstruasjon. Sistnevnte tyder på at kvinnelige kjønnshormoner spiller en rolle i sykdomsmønsteret. Det forskes fortsatt mye på dette området for å bedre forstå og behandle anfall.
Behandling og prognose
For å få stilt en diagnose vil du måtte undersøkes av en lege, og ofte nevrolog. I tillegg har din egen opplevelse av hodepinen stor betydning i arbeidet med å stille rett diagnose. Når du har fått diagnosen, finnes det flere behandlingsformer.
Å finne ut hva som lindrer ens egne anfall er til god hjelp. Søvn og ro hjelper for noen, mens et mørkt rom er det eneste som fungerer for andre. Det er anbefalt å oppsøke en kiropraktor eller en manuellterapeut som kan forebygge anfall, og sørge for at eventuelle spenninger og skjevheter er redusert til et minimum.
Av medikamenter er det som regel lite hjelp i vanlige smertestillende midler som ibuprofen og paracetamol. Derfor er det viktig å oppsøke lege dersom smertene er store og går utover livskvaliteten din. Legen kan skrive ut spesielle migrene-medisiner som kan komme i form av tabletter, nesespray eller injeksjoner. Går man på medisiner for migrene, er det nødvendig med god oppfølging og jevnlige konsultasjoner hos lege.
Ikke nøl med å oppsøke hjelp
Migrene er i seg selv en ufarlig tilstand, som ikke forkorter livet ditt på noen som helst måte. Det kan derimot gå kraftig utover livskvaliteten din, og da er det viktig å få riktig behandling. Migrene kan komme og gå, og anfall kan trigges av ulike situasjoner i faser gjennom livet. Oslo City Legesenter tilbyr hjelp ved nevrolog og har kort ventetid for time. Du kan også lese mer om migrene og hodepine under nevrologisidene våre.
