De er effektive i diabetesbehandling, men omtales også som en revolusjon i kampen mot overvekt. Det viser seg nemlig at en av bivirkningene av de nye injeksjons- og tablettmedisiner mot diabetes er at de har en slankende effekt. Det er ikke risikofritt å ta dem, men risikoen kan reduseres ved nøye oppfølging av lege.
Over hele verden er overvekt blitt et stadig økende problem og kalles en fedmeepidemi – et uttrykk for økningen i antall mennesker med stor overvekt, som også kalles sykelig overvekt, og er definert som en kronisk sykdomstilstand. Mer enn 1,4 milliarder av jordens 8 milliarder antas av WHO å være overvektige.
Samtidig er det også et enormt sosialt press om å se godt ut for å signalisere god helse og skjønnhet, og som idoliseres ved personer med normalt lav BMI. Kroppsidealet er å være slank og dette idealet overøses vi alle av i medier og sosiale kanaler for mote, skjønnhet og sport.
I Europa var det i 2022 mer enn 1,2 millioner dødsfall forårsaket av fedme ifølge en rapport publisert av WHO 3.mai 2023 og det angis at 6 av 10 voksne er overvektige.
I Norge har, ifølge Folkehelseinstituttet, i gruppen 40-49 år, 77% av menn overvekt eller fedme (27% fedme). Kvinner har 58% overvekt eller fedme (25% fedme). https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/overvekt-og-fedme/?term=#overvekt-og-fedme-hos-vaksne
Helsefarene ved overvekt, det vil si høy BMI, er at man kan få diabetes type 2 (tidligere omtalt som sukkersyke), høyt blodtrykk og økt kolesterolmengde i blodet som fester seg i blodåreveggene og fører til redusert blodtilførsel til hjerte og hjerne. Dette kan være dødelig og prosessen for slik utvikling kalles gjerne det metabolske syndrom. Det er nå også mange studier som viser at fedme er forbundet med betydelig økt fare for kreft.
Diabetes type 2 betyr at blodsukkeret blir for høyt, noe som er svært skadelig for indre organer, blant annet hjertet og nyrene. De som klarer å gå ned i vekt til det normale og helsemessig gunstige nivået, en BMI ned på lave 20-tall, kan styre unna denne farlige sykdommen og også forebygge kreft.
5.sept 2023 publiserte det anerkjente krefttidsskriftet Acta Oncologica en meget stor norsk studie av sammenhengen mellom BMI og kreft: Body mass index and its association with 22 cancer types: a Norwegian cohort study of 481 202 cancer cases
En av forskerne i studien er overlege og spesialist i gastrokirurgi Usman Saeed ved Ullevål universitetssykehus:
– Å redusere vekten ved høy BMI er med på å redusere risikoen for kreft og det er aldri for sent å gjøre noe med en usunn vekt, sier Usman Saeed til VG.
Han mener det bør være et mål for helsemyndighetene å sørge for at befolkningen ikke blir overvektige, ved både å veilede og legge til rette for en sunnere livsstil.
– Tallene peker i feil retning, og det aktualiserer diskusjonen om man bør få de nye fedmemedisinene på blå resept, spesielt når man ser resultater fra studier som viser betydelig redusert kreftrisiko etter fedmekirurgi. Medisinene er kostbare, men det er også moderne kreftbehandling.
Kan de nye medisinene avhjelpe den globale fedmeepidemien?
Slanking er blitt en enorm industri hvor utallige oppfinnsomme guruer har solgt vidundermetoder – mest som tilbud innenfor skjønnhetsindustrien. Disse metodene har ikke hatt noen som helst effekt på fedmeepidemien. De nye medisinene vil nok heller ikke hjelpe hvis man ikke endrer livsstil etter å ha nådd sitt mål for vekt og BMI.
Heldigvis er det altså kommet nye, effektive medisiner mot diabetes type 2 de siste årene. Det dreier seg om GLP-1 analoger – også kalt incretin mimetika. Disse medisinene stimulerer insulinmengden i blodet og reduserer blodsukkeret, slik at det ikke blir et overskudd som omdannes til fett som lagres. Samtidig gir de økt metthetsfølelse. Dermed spiser man også mindre. For å redusere farene ved bivirkninger er det viktig at en lege, som du møter personlig, følger deg opp over tid og får deg trygt til målet. Kanskje man inspireres av å ha nådd disse målene?
Medikamentene er blitt tatt godt imot av fagfolk både internasjonalt og her i Norge og som mener de blir viktige i kampen mot helseskadelig overvekt:
Medisinene er godkjent av helsemyndighetene i mange land til behandling av sykelig overvekt, i noen betalt av helseforsikring og stønader. Her i landet er det foreløpig ikke innført vanlig statsstøtte («blå-resept»), sånn som det er for andre nødvendige medisiner. Leger kan likevel søke om individuell støtte for særlig utsatte pasienter.
Samtidig er det mulig å kjøpe de samme medisinene på vanlig resept fra legen hvis man betaler selv. Det vil si hvis man har råd til det. Medisinene er dyre og må brukes i over ett år før de gir tilstrekkelig effekt – cirka 15-20% vektnedgang.
Er det misbruk hvis man bruker disse medisinene ved bare litt overvekt?
Filmstjerner og andre kjendiser har stått frem og fortalt om sine gode erfaringer, og vært med på å påvirke til den voldsomme interessen og de enorme salgstallene. Det meste av dette salget kan synes å være til mennesker med bare moderat overvekt. I Norge, som flere andre steder i verden, har det i perioder blitt utsolgt. Dermed er det også blitt vanskelig for mange med diabetes og sykelig overvekt å få tilgang til behandling. Dette er et stort dilemma og noe som leger og pasienter må ta hensyn til. Produsentene har imidlertid hatt til hensikt at disse medikamentene skal brukes ved BMI over 30, som regnes som nivået for sykelig overvekt, eller også ved BMI over 27 hvis det samtidig er sykdom eller symptomer som kan være relatert til overvekt.
Medisinene er ikke ment å være det som kalles førstelinje-behandling, det vil si at man ikke starter med dette. Førstelinjebehandlingen er å få kontroll på kosthold og fysisk aktivitet slik at inntaket av energi (kalorier/mat) tilpasses behovet som kroppen har. Fra naturen er mennesket konstruert slik at hvis det tas inn mer energi enn det som brukes vil overskuddet lagres som fett.
Medisinene skal alltid gis sammen med en oppfølgende plan for kosthold og fysisk aktivitet. Hvis ikke vil det – når medisinbruken opphører – vanligvis etter en behandlingstid som har måloppnåelse etter vel ett år, skje at vektøkningen starter igjen og at man snart er ved utgangspunktet igjen.
Så hva kan farene med å bruke disse medisinene være?
Produsentene og uavhengige helseundersøkelser har vist en lang rekke vanlige og mindre vanlige bivirkninger som klassifiseres som svært vanlige (hos 1 av 10 pasienter), vanlige (mellom 1 av 10 og 1 av 100), mindre vanlige (mellom 1 av 100 og 1 av 1000) og sjeldne (mellom 1 av 1000 og 1 av 10 000).
De vanligste er naturligvis ikke alvorlige, ellers hadde det ikke vært mulig å bruke medisinene. Her er bivirkningene av de mest kjente av denne typen medikamenter:
Svært vanlig
Diare, kvalme, tretthet
Vanlig
Redusert appetitt (tilsiktet effekt), svimmelhet, mageutspiling på grunn av gassdannelse som må slippes ut (vanskelig i sosiale situasjoner og uten toalett i nærheten), eventuelt med magesmerter, raping og «halsbrann» av sure oppstøt, forstoppelse/treg avføring og dannelse av gallesten.
Mindre vanlig
Akutt bukspyttkjertelbetennelse, rask puls.
Svært sjeldent
Allergisk sjokk (dette er noe som kan skje ved første gangs bruk av mange andre medikamenter også).
Det er også blitt stilt spørsmål ved om hvorvidt det kan være en sammenheng med en sjelden type kreft i skjoldbruskkjertelen, noe som bare er sett ved forsøksdyr, og om dette medikamentet også kan gi midlertidig hårtap (alopeci). Dette er ikke avklart enda.
Ved vanlige bivirkninger vil situasjonen måtte observeres noen dager fordi halveringstiden for medikamentet (tiden det blir i kroppen inntil halvt nivå) er cirka en uke. Ved mye plager og ved bukspyttkjertelbetennelse (symptomet er magesmerter) må man ha legehjelp, og ved det svært sjeldne allergiske sjokk er det selvfølgelig en øyeblikkelig hjelp-situasjon.
De fleste klarer fint å håndtere bivirkningene, som avtar etter hvert og oppveies av de gode helseeffektene man får når den sykelige overvekten reduseres. For eksempel vil de mest kjente av disse medisinene redusere alvorlige hjerte- og blodkarhendelser med 26%.
Ved raskt vekttap uten samtidig fysisk aktivitet og et ernæringsmessig sikkert kosthold vil det være mulighet for å tape muskelmasse og i verste fall også bentetthet og det må advares mot å bruke denne typen medikamenter hvis man bare har lett overvekt (BMI under 27). Derfor frarådes det sterkt at de med fedme under BMI 30 bruker disse behandlingene unntatt dersom det ned mot BMI 27 også er andre sykdommer i tillegg til diabetes som gjør det aktuelt.
Sammenhengen mellom BMI og økende dødelighet
Det er velkjent at dødeligheten stiger med økende BMI og dette skyldes hovedsakelig hjertesykdom og hjerneslag på grunn av det som kalles det metabolske syndrom som fører til diabetes, høyt blodtrykk og økt mengde av det farlige kolesterolet LDL, men også kreft.
Sammenhengen mellom BMI og dødelighet kan enklest forklares med en U-formet graf:
På Y-aksen er den økende dødeligheten, og på X-aksen er den økende BMI. I bunnområdet av grafen er BMI-nivåene med lavest dødelighet, det vil si i de lave 20-tallene. Dette er verdiene som er typiske for en slank og frisk person, for eksempel hos idrettsutøvere. Mot høyre på X-aksen øker BMI og dermed dødelighet. Mot venstre på X-aksen minsker BMI og man ser at ved veldig lave verdier øker også dødeligheten.
Noen påpeker en økning av dødelighet knyttet til bruk av de nye medisinene. Det er allerede mange millioner brukere og blant alle disse vil det være dødelighet som har helt andre årsaker. Økt forekomst av selvmordstanker granskes nå, men må også settes i sammenheng med det omfattende antall brukere og at det blant disse kan være risikogrupper. Det kan også være at noen reduserer kroppsvekten til normal BMI, og så fortsetter å redusere vekten ned til undervekt-nivå og anorexi-tilstand langt under BMI 20 (se illustrasjon). Vekttapet er da tap av muskelvev og kalles sarkopeni. Lav BMI med muskeltap og underernæring kan føre til alvorlig svekkelse i kroppen og bidra til økt risiko for hjertesykdom og kreft. Det må derfor advares sterkt mot bruk av de nye medisinene dersom man ikke er i målgruppen for bruk.
Hvor lett er det å få tak i disse medikamentene?
Slik situasjonen er i dag, vil de fleste kunne få tilgang til disse medisinene også uten at de er i målgruppen ut fra sitt BMI-nivå.
Leger kan gi resept og har ansvaret for at pasientene blir gitt forsvarlig helsehjelp. Ved en konsultasjon hvor legen reelt ser, snakker med og undersøker pasienten vil det være mulighet for å kvalitetssikre behandlingen og sørge for at personen virkelig er i målgruppen og har indikasjon for den.
Man må drøfte sitt behov for støtte til vektreduksjon med en lege som kan lage et forpliktende oppfølgingsprogram med regelmessig veiing og blodprøver. De fleste allmennleger bør ha den kompetansen og kunnskapen som trengs.
Man kan bestille medikamenter fra diverse tilbydere på internett mot å svare på et skjema hvor man oppgir sin BMI og svarer på spørsmål om andre medikamenter og helseforhold. Dermed mener tilbyderne at de har overlatt ansvaret for risiko til brukeren. Hvorvidt dette vil holde sikkerhetsmessig for brukerne og juridisk for tilbyderen blir interessant å se.
Svindel og useriøse tilbydere
Det er nå også blitt stor industri å kopiere de originale medisinene som selges i slankeklinikker og over internett i USA og i stadig flere andre land hvor det er avdekket svært tvilsomme bakmenn og ukjent produksjonsprosess og kvalitet.
Det må advares sterkt mot å bestille slike kopipreparater på nettet!
